Search billions of records on Ancestry.com
   

Nils Hansen Rustand--later Nils Viker (1792-1873)
by Ingeborg and Wilhelm Elsrud

Nils Rustand ble født på Rustand 17. februar 1792, og var bror til Ole Hansen Rustand, - senere Ole Hansen Haugerud. Nils var en usedvanlig og særpreget mann, og
det er naturlig å ta med noe av hans livshistorie i denne beretning. Han var særlig kjent som en av Ådalens mest berømte jegere, og han skal bl.a. ha skutt ca. 20 bjorner. Opplysningene bygger mest på "Udvandringshistorie fra Ringeriksbygdene" og "Opptegnelser om jakt og fiske" av Elling E. Elsrud.

Det fortelles at Nils i sin ungdom fikk et barn med en pike i nærheten av Rustand, men dette er ikke bekreftet. Sommeren 1815 giftet han seg i Viker kirke med Kari Viker og flyttet til Viker gard. Viker var da kirkegods, og Nils og Kari overtok bygselen på gården. Kari var datter av Thor Nubsen Viker og Gjertrud Andersdatter. I 1824 kjøpte de gården til odel og eie. Som skikken var på den tid, kalte han seg nå Nils Viker.

Kari og Nils fikk 10 barn, 6 gutter og 4 piker. 1 1850 utvandret 4 av barna til Amerika, og noe senere reiste 4 til, slik at det bare ble 2 igjen i Norge. Det var den eldste sonnen Thor som giftet seg med Kari Andersdatter Sandviken og flyttet dit, og Kari som giftet seg med Fingar Johbråten. Thor og Kari fikk 6 barn, hvorav Olea giftet seg med Lars Simensrud.

Nils var ikke interessert i gårdsdrift. Han var for det meste ute på jakt, bjornejakt på åte, toppjakt om vinteren, spilljakt hele våren, og snarefangst om høstel. Gårdsdriften gikk dårlig, og tilslutt måtte han selge Viker. Han var blitt enkemann, og selv om hans bror Ole hadde advart han mot å reise (se side 10 Hrinvariki fra mai 1992) , emigrerte han den 9 April 1861 til Amerika. Der bodde han en stund hos hver av barna, men trivdes ikke. I et brev til sine slektninger på Elsrud skrev han at “han heller ville vare. betler i Norge enn bonde i Amerika.” Det var særlig de simple torvhusene og primitive tømmerstuene han ikke likte. Etter en tid reiste han tilbake til Ådalens kjøttgryter.På den tid var det sjelden at noen reiste hjem til Norge fra Amerika, og det vakte stor oppsikt at Nils kom tilbake. Folk kom langveis fra for å høre hvordan forholdene var i det forjettede land, og Nils fortalte gjerne.

Nils hadde nå ikke noe eget hjem. Dels bodde han hos sin brordatter Olia på Elsrud, og dels leide han hus på Skarrud. Nå kunne han ta Opp jakten igjen,og han 1å hele våren i skogen på spillskytteri. Han skjøt alt han kunne røy og tiur, og satte ut snarer på spillplassene. En gang hadde han funnet en ny, stor tiurleik på Skarrudseterhaugen, og der skjøt han så mye fugl at han måtte gå flere ganger for å få med seg alt. Her kom det også en huldrejente til ham en natt han lå ved varmen. En gang om våren han kom til Knapvassetra, så han 7 bjørner på vollen der. Han hadde bare hagle, og forresten syntes han at det var for mange, sa han, så det kunne ikke være riktig bjørn. Nils var meget overtroisk.En gang skadeskjøt Nils en bjørn i Skarrudleina. Da bjørnen ville ta ham, krabbet han opp på en stor stein, og bjørnen kom etter. Han trøkte til bjørnen flere ganger med børsepipa så den datt ned igjen, og innimellom forsøkte han å la på nytt. Tilslutt fikk han skutt bjørnen. Det var en annen jeger med ham på denne turen, det var enten Palme Enga eller Gunnar Børsesmed, kalt Børsegunner. Han rakk ikke frem før bjørnen var død. Det var om sommeren blitt borte to røde foler, og da de tok vomma ut av bjørnen, fikk de nok se hvor det var blitt av folene, sa Nils. Da Nils hadde skutt et visst antall bjørner, trolig 20, fikk han en premie.Nils hadde mange børser, En av børsene ga han til Edvard Elsrud som var yngste sonn av hans brordatter Olia, gift med Elling Elsrud, Denne børsa brukte Edvard da han skjøt sin første tiur, og den er nå hos hans sønnesønn, forfatteren Edvard Elsrud på Nordre Stor ruste i Hedalen. En annen børse tok han med til Amerika, og den had de han med seg tilbake til Norge. Den skal nå være på Rustand, hvor det finnes tre gamle munnladningsgevær laget av Børsegunner. Trolig hadde Nils dette geværet med seg hjemmefra da han flyttet til Viker og ga det på sine eldre dager tilbake til sin brørsønn Hans Rustand Tannlege Nils Viker i Hønefoss her også et gevær som har tilhørt Nils "den eldre”.

Ved folketellingen i 1865 bodde Nils på Skarrud, som var eiet av lensmann Skougstad på Gunbjørrud. Ved denne tellingen ble det også registrert at Gulbrand Olsen
og Aaste Olsdatter bodde i Braaten under Elsrud. Sent på høsten i 1867 lå Gulbrand på tømmerhogst ved Sandvannet i Vidalen. Den 2. desember skulle han gå hjem over fjellet sammen med de andre hoggerne. Været var dårlig, det snedde og blåste kraftig. I mørket og snestormen kom han bort fra de andre karene, og de klarte ikke å finne ham igjen om kvelden. Flere dager senere ble Gulbrand funnet ihjelfrosset på Kjølen. Han hadde satt seg under et tre for å hvile og få seg litt mat, og i hendene hadde han en stivfrossen klubb. Gulbrand ble tatt på skikjelke ned til Aaste, hvor han måtte tines opp før han ble lagt i kisten. Han ble gravlagt 26. desember, og Aaste satt igjen med 4 små barn. Hun var da 35 år gammel.

I årene etter at Aaste ble enke, har hun nok hjulpet Nils en del med husstellet, og kanskje flyttet opp til Skarrud. Den 2. februar 1870 fikk Anste en sønn som ble døpt
Ole. Ved dåpen ble enkemann Nils Hansen Viker oppgitt som far. Ole ble senere en kjent kar i bygda. Han gikk under navnet "Aasteola", og var i sin ungdom Ådalens beste skøyteløper. Den 18. mai 1872 fikk Aaste igjen en “Uækte” sønn som ble døpt Gabriel, og Nils ble også denne gangen oppgitt som faren. Han var da 80 Ar.
På nyåret 1873 bestemte Nils seg for å reise til Brenna på Hadeland for å besøke sin familie. Før han reiste hadde han lagt ut en ottersaks i en høl i Skarrudelva med en
fisk til åte, og han spurte Edvard Elsrud, som da var en ungdom på 18 år, om han ville passe saksen for ham mens han var borte. Nils kom aldri tilbake fra denne turen. Han ble plutselig syk, og døde 18. mars 1873 hos sine slektninger på Hadeland. Han var de nettopp fylt 81 år.Det gikk en oter i saksen, og Edvard fulgte Lars Simensrud og Opperudkara til Kristiania for å selge skinnet. Håkon og Elling Opperud hadde kjøpt opp mange skinn som de skulle selge. Kara gikk hele veien til Hen, og i Kristiania bodde de hos kjøpmann Hoxmark som hadde en Bondestue. Her fikk de ligge gratis, og niste hadde de med hjemmefra.

Tilslutt tar vi med en oversikt over Nils Vikers barn i ekteskapet med Kari:

Thor, f. 1818, og Kari, f - 1815, ble i Norge. Alle de andre som vokste opp, reiste til
Amerika: Hans,f. 1820 Gjertrud, f. 1822, Nub, f. 1824, Anne. f. 1826, Ole den eldre f. i83O, Gunhild Mar'ia, f - 1832, Ole den yngre f. 1834, og Iver, f. 1837. (Det ble født en Ole i 1828 også, men han døde 8 måneder gammel.)

Hans giftet seg 2. gang med Maren Lunde, enke etter Ole den eldr, Rustand, se side 12 i HRINGARIKI fra desember 1992. Iver døde etter å ha deltatt i orgerkrigen, se side 15 i det samme nummeret.

Alle barn som utvandret ble gifte, og de etterlater seg en stor slekt i Amerika. Like syd for Grand Forks i N. Dakota, på grensen til Minnesota, ligger Viker farm, som fremdeles eies av slekten.