Search billions of records on Ancestry.com
   
Alexander Lange Kielland
ALKstudent.jpg ALKteglverkseier.jpg ALKforfatter.jpg ALKamtmann.jpg

DatoStedKilde
Født :18 Feb 1849Stavanger-
Død :06 Apr 1906Bergen-

Alder : 57
Stilling : forfatter, amtmann

Notater : Gikk på Stavanger katedralskole; student 1867, cand.jur. 1871.
Ble eier av Malde teglverk ved Stavanger 1872, som han drev til 1881. Han fikk der godt kjennskap til det praktiske liv og arbeidernes vanskelige kår. Alt med skuespillet "Paa Hjemveien" (1878) stilte han seg på venstre fløy i kulturkampen. Sitt gjennombrudd fikk han med "Novelletter" (1879), hvor hans elegante, poengterte stil med ett slag plasserte ham blant våre fremste prosaforfattere. "Nye Novelletter" (1880) og "For Scenen. Tre Smaastykker" (s.å.) var nye bidrag til det området han alt hadde erobret. I 1880 kom romanen "Garman & Worse", en mesterlig skildring fra hans fødeby, fylt av motsetningen mellom rikdom og fattigdom, mellom gammel og ny tid, snart lyrisk, snart satirisk. I "Arbeidsfolk" (1881) gir han en bitende skildring av byråkratiet, og like sterk forargelse vakte han med "Else". "En Julefortælling" (1881) er et angrep på kristelig-moralsk hykleri. Etter disse to bøkene kom "Skipper Worse" (1882) som en overraskelse. Romanen gir et kulturhistorisk tidsbilde fra Stavanger i første halvpart av 1800-tallet, og samtidig en forståelsesfull og sympatisk skildring av haugianernes kamp mot statskirken. "To Novelletter fra Danmark" (1882) inneholder en av hans krasseste sosiale noveller og en av hans mest artistiske. I oppdragelsesromanen "Gift" (1883) gikk han til angrep på latinundervisningen og det offisielle hykleri, samtidig som han gav et ypperlig bilde av en betydelig kvinne som går til grunne i småbyens trange forhold, og i fortsettelsen, "Fortuna" (1884, filmatisert for fjernsyn 1993) skildrer han økonomisk krise og angriper forretningshumbug.
Ingen samtidig norsk forfatter hadde så konsekvent kjempet for den politiske frigjøring; men det fantes også mange innen venstrepartiet som vanskelig kunne forsone seg med hans moralske og religiøse frisinn. Da Bjørnstjerne Bjørnson og Jonas Lie 1885 sendte inn til Stortinget et forslag om å gi ham diktergasje, ble bevilgningen nektet med tilslutning av Johan Sverdrups regjering. Den kvasse striden om dette spørsmålet mellom de moderate og pietistiske representanter innen Venstre på Vestlandet og de mer liberale venstregruppene, klarla et motsetningsforhold som lenge hadde vært merkbart innen partiet, og bidrog til delingen i det moderate og det rene Venstre. Kielland deltok ikke personlig i striden som ble ført om hans virksomhet, men i "Sne" (1886) angrep han den konservative statskirkekristendom og i "Sankt Hans Fest" (1887; filmatisert 1947) vestlandspietismen. I denne perioden kom også lystspillene "Tre par" (1886) og "Bettys Formynder" (1887), der han tar forbehold overfor kvinnefrigjøringen, dessuten den politiske komedien "Professoren" (1888).
Bodde i Frankrike 1886-88. Overtok fra nyttår 1889 redaksjonen av Stavanger Avis, men oppgav bladet etter ett år. En artikkelserie om Forsvarssagen, som vendte seg mot den konservative rustningsbevegelse, kom som særtrykk 1890. Selv om han var demokrat og venstremann, var det mangt ved utviklingen som frastøtte ham, og i romanen "Jacob" (1891; filmatisert 1940) tok han fatt i parvenygenerasjonen. Han ble høsten 1891 borgermester i Stavanger og 1902 amtmann i Romsdal. I denne tiden ga han bare ut "Mennesker og Dyr" (1891), en samling småstykker, og "Omkring Napoleon" (2 bind, 1905), som i mange partier er skrevet med ypperlig stilkunst.
I Reknesparken i Molde ble det 1907 avduket en byste, modellert av P. S. Krøyer. Bauta ved Aarre kirke på Jæren reist 1924. På Stavanger torg ble det 1929 avduket en statue, modellert av billedhuggeren M. Vigrestad.
Hans brev, i seg selv fine små kunstverk, er utgitt av flere, bl.a. av F. Bull (1949, i utvalg 1969); en fire binds utgave ved Johs. Lunde (1978-82). Utvalg av hans artikler fra Stavanger Avis er utgitt ved E. O. Risa ("En Svøbe for Byen", 1983; "En Fornøielse for Landet", 1984; "Landet paa Ende", 1985). Kiellands opptegnelser til en selvbiografi er utgitt ved Ø. Anker ("Agerhøns med Champagne", 1983) og et utvalg av hans reisebrev ved O. Apeland ("Løvene i Fontainebleau", 1992). Hans samlede verker er utgitt flere ganger, bl.a. en standardutgave i fem bind ved P. L. Stavnem og A. H. Winsnes (1919). Biografier: G. Gran: "A. L. K. og hans samtid" (1922); O. Storstein: "K. på ny" (siste utgave 1949); F. Bull: "Omkring A. L. K." (1949); N. E. Bæhrendtz: "A. K.s litterära genombrott" (1952); Johs. Lunde: "A. L. K. Verdiarv og budskap" (1970) og "Liv og kunst i konflikt, A. L. K. 1883-1906" (1975); O. Apeland: "A. L. K.s romaner" (1971); J. Riis: "A. L. K. Mennesket bak dikteren" (1973); B. Hallgren: "Skitt eller kanel" (1987); M. Nag: "Nytt lys over A. L. K." (1990); T. Obrestad: "Sannhetens pris" (1996); E.O. Risa: "Mannen i speilet. A. L. K. i Stavanger 1888-1902" (1999), T. Rem: "Forfatterens strategier. A.K. og hans krets" (2002), G. Skadberg (2002).
Ridder av St. Olavs Orden.

FarMor
Jens Zetlitz KiellandChristiane (Janna) Kielland
EkteskapBarn
- Bertha Elisabeth (Lisa) Rasmusdatter Aarre 14 Okt 1871 - Bernhard Kielland Aarre
07 Apr 1887 - Sina Skas
18 Sep 1872 - Beate Kielland 03 Aug 1873 - Jens Zetlitz Kielland
30 Jul 1874 - Alexander (Bodden) Lange jr. Kielland
09 Mar 1876 - Beate (Baby) Kiær
05 Jul 1882 - Else Kielland

Alexander Lange Kielland
* 18 Feb 1849
† 06 Apr 1906
Jens Zetlitz Kielland
* 05 Jan 1816
† 07 Jan 1881








Christiane (Janna) Kielland
* 03 Apr 1820
† 12 Feb 1862
Jacob Kielland
* 14 Des 1788
† 06 Aug 1863


Axeliane Christine Kielland
* 08 Jul 1792
† 15 Feb 1855



Alexander Lange
* 05 Jun 1792
† 06 Jan 1866


Christiane Lange
* 14 Jun 1799
† 15 Sep 1851
Gabriel Schanche Kielland
* 04 Mar 1760 - † 05 Mar 1821
Johanna Margaretha Kielland
* 21 Jul 1756 - † 31 Mar 1818

Jens Zetlitz
* 1761 - † 1821

- - -


- - -

- - -


- - -

- - -

Win-Family v.6.0Webmaster -------- Homepage11 Sep 2003