Av Espen Reiss Mathiesen

Holmegenes er ikke der du tror. Tvert i mot er det tre hus opp Krinkelkroken og ett til siden. Dessuten heter det Holme-Egenes, stammer fra 1771, og Kielland «længtet dit som en Nar».

For 227 år siden lå huset som en sivilisert holme alene i ødemarken. På lang avstand kunne en se det enslige huset på toppen av Egenes. Utsikten er praktfull i dag, en kan bare drømme om hvordan det en gang var.

Dikterpresten Jens Zetlitz beskriver Egenæs i 1792 slik: «En fuul og raaden Sump, en stenig Ur, Og hist og her en lyngbegroet Bakke, Foragted af den smilende Natur, og uforsøgt av Spade, Ploug og Hakke, - Og ei indbydende til gavnlig Flid ....»

Genialt plassert
– Huset er genialt plassert. Herifra hadde Kielland-familien fritt utsyn over alle sine marker, Ryfylke, mot Tasta og Madla. Det var ikke et tre å se, bare stein og mark, sier dagens eier Hans Eyvind Næss. – Her lå huset alene i mer enn hundre år før de første bolighusene ble bygget.

Det gamle gartneriet omtalt i avisspaltene som Holmegenes, ble først utskilt fra det egentlige Holme-Egenes på 1870-tallet.

Holme-Egenes kan måle seg mot Blidensolhuset fra 1700 og Hansenhuset på Skagen fra cirka 1720. Dagens Kongsgård står på eldgamle murer, men dagens trebygning stammer fra 1720 tallet. Sammenliknet med Holme-Egenes blir for eksempel Valbergtårnet fra 1853 rene ungdommen. Det samme gjelder praktvillaen Sølyst fra 1824.

Mønsterbruk
Holme-Egenes er bygget som lystgård eller mønsterbruk som var datidens høyeste mote. På gamle kart kan en se at det lå store låver bak huset der Eiganesveien går i dag. En gammel kutrapp ved siden av porten minner om dager da kreaturene måtte stenges ute. I 1770 leide de to brødrene Jacob og Gabriel Kielland løkkene 9,10,11 og 12 som dekket området mellom Postveien (nå Eiganesveien) og Mosvatnet.

Jacob bygget et trehus der dagens herregård Ledaal ble bygget senere, mens Gabriel bygget Holme-Egenes. Huset ble mye brukt til selskapeligheter om sommeren. Tjenerskapet bodde nede. Oppe, der utsikten er på sitt beste, er det spisesal, bibliotek og musikkrom. Alt en trenger for å ha det bra.

Regn og Pianoforte
I et brev fra 1882 skriver Alexander L. Kielland: – Der kan ikke tænkes noget hyggeligere end vor Familie om Sommerene -- på Reise fra Sølyst til Holme-egenæs i smaa gemytlige Selskaber. Sø og Solskin og Regn og Pianoforte -- jeg har saamænd ikke ladet mig lokke bort fra alt det; jeg maatte bort og længter som en Nar.

– Forfatteren var ofte her på besøk hos sin onkel Axel. Det var og malerinnen Kitty Kielland, og her vokste skulptøren Waldemar [sic, d.e. Valentin] Kielland opp. På veggene hang det store kunstskatter og i biblioteket sto de nyeste og mest aktuelle bøker fra hele Europa, forteller Næss. – I spisesalen ble de lekreste retter og de flotteste viner servert.

Det siste skal forøvrig gjentas. Næss har utgitt kokeboka om de Kiellandske oppskrifter, og i løpet av forfatterens jubileumsår skal her serveres etter gammel skikk. Næss har stilt huset til disposisjon for jubileumskomiteen.

I 1910 tok Karl Kielland over huset og moderniserte det. Han kom hjem fra Amerika, full av nye ideer og virketrang. Med idealer fra herskapsboliger i Sørstatene, bygget han på søyler og karnapper. Karl Kielland grunnla Teknisk Bureau. Så det er ikke overraskende at han la inn sentralvarme og elektrisitet. En engelsk kamin med glødetråder i biblioteket varmer godt den dag i dag.

Victoriansk hage
Parkanlegget rundt huset ble anlagt av gartner Paoulsson på slutten av forrige århundre. Det er samme gartneren som anla Bjergstedparken. Fortsatt står det som en gang het Holme-Egenes parken intakt. Rosariet, haggtornhekken, det fine løvtaket der smukke kvinner satt med sytøy om sommeren. En sti går fortsatt gjennom frukthagen i det Victorianske anlegget til lysthuset med hvite søyler og runde steiner. Alt er der til glede for alle som titter over hagegjerdet.

Hagen er glemt av alle som burde vite bedre. I den store reguleringsplanen for Eiganes, som på mange måter er ment å ta vare på eiendommene, nevnes ikke Holme-Egenes med sitt rette navn eller den verneverdige hagen med ett ord. – Jeg regner med at det skyldes elementær kunnskapsmangel, sier Næss. – Byen burde bevare hele den unike parken.

Med dette får vi håpe Holme-egenes er behørig og korrekt plassert, både i historien og på kartet.

Av Sveinung Bendiksen

Sjelden har en gråværsmandag vært så strålende. Ordføreren hadde fortsatt fem Viking-mål på netthinnen da han kom med gladnyheten: Stavanger kommune overtar Holme Egenes.

Også byantikvar Anne Merethe Skogland og advokat Odd Netteland var i godlaget. Skoglund fordi byen nå vil få en museal akse på nye stier fra Mosvatnet i sør, via Holme Egenes, Breidablikk, Ledaal og Hermetikklaboratoriet. Netteland fordi han representerer selgerne av eiendommen, og fordi også han og eierne ser hvilken verdi den fredede delen av eiendommen har for byen.

Også Per-Åge Hauge, daglig leder i utbyggingsselskapet Cator AS smilte forsiktig. Det er Cator, i samarbeid med selskapet Folke Hermansen AS, Bergtor AS og Hetland Boligbyggelag som sørger for økonomien i prosjektet. 50,4 millioner kroner betaler kjøperne for den 8,15 mål store eiendommen. På dette arealet kan det bygges ca 65 leiligheter på 100 på 100 kvadratmeter. 15 millioner kroner av kjøpesummen skal kommunen bruke til å restaurere de fredede bygningen på Holme Egenes. 9,4 millioner kroner skal brukes til teknisk og grønn infrastruktur i området.

BOLIGUTBYGGING:

Bystyret har vedtatt at deler av eiendommen skal utnyttes til boligformål. Nå starter utbyggerne prosessen med å finne fram til hvilke typer boliger som skal oppføres på eiendommen. Områdene som skal bebygges ligger på begge sider av Olav Nilssons gate, sørvest for de fredede bygningene. Per-Åge Hauge sier at boligene skal tilpasses omgivelsene. Utbyggingen vil være ferdig om tre år.

- Det er en gledens dag. Dette er en gave til byen. Denne eiendommen vil være en berikelse for generasjoner, sier Leif Johan Sevland.

Han ønsker en dialog med Stavanger Museum med tanke på framtidig bruk og drift av eiendommen.

UNIKT BYGG:

Også byantikvar Skogland stråler av begeistring.

- Vi får her et unikt bygg. Vi får et hjem slik det har sett ut fra rundt 1920, med alt inventar og løsøre intakt. Dermed kan kommunen vise fram Ledaal, fra rundt 1800, Breidablikk fra 1880-årene og nå dette, sier hun.

Den fredede bygningen inneholder en boligdel og en låve. Både interiør og eksteriør ble fredet av Riksantikvaren for nøyaktig ett år siden. Fredningen omfatter også gårdsplassen med et fantastisk flott tuntre, atkomstveien fra Eiganesveien og ruinene av de murte restene av drivhusene. Hele eiendommen er på 18 mål, og vel halvparten blir værende som den er i dag. - Den store låven må kunne benyttes som utstillingslokaler av kunst og til konserter, sier Sevland.

Bygningen er dekket av teglpanner. Ifølge byantikvaren blir den største utfordringen å få tettet taket.

- Det lages fortsatt teglverkspanner i Belgia, så det er mulig å erstatte de som er knust med nye, sier Anne Merethe Skogland.